Gulltaggen 2015 – Hva har framtida i vente?

Gulltaggen 2015 – Hva har framtida i vente?


oslo_coloss-1024x454-1024x454Tirsdag 28. og onsdag 29. april gikk Gulltaggen av stabelen ved Colosseum Kino i Oslo. Konferansen ble avholdt for 18. år på rad, og trakk til seg nærmere 2000 digitale bransjefolk. Gulltaggens visjon og formål er å løfte fram digitale talenter og å stimulere til nye innovative tanker og ideer innen digital markedsføring.

Vi i Inevo jobber kontinuerlig med å ligge et hestehode foran de digitale trendene, og ser med spesielt stor nysgjerrighet og lidenskap på fremtidens trender og utviklinger. Heldigvis for oss var en stor bolk av programmet viet til nettopp denne tematikken. Vi har skrevet et sammendrag av det mest inspirerende framtidstankene som ble presentert under årets Gulltaggen. Konferansen ble sparket i gang av David Rowan, redaktør for magasinetWired – som skriver om hvordan ny teknologi påvirker kultur, politikk og økonomi.

David Rowan – Wired Magazine

Rowan fokuserte på hvordan moderne teknologi bidrar til en ny form for demokrati når skaperne ikke lenger består av store selskaper med milliarder av kroner i utviklings- og markedsføringsbudsjetter, eksemplifisert med meldings-appen WhatsApp: Ukraineren Jan Koum som emigrerte til USA syntes det var for dyrt å holde kontakten med familien, og utviklet en enklere versjon av det vi i dag kjenner som Whatsapp – helt på egen hånd, uten å bruke en dollar på utvikling og markedsføring. Fem år etter oppstart kunne de selge selskapet til Facebook for 19 milliarder dollar.

– Hvis du lager noe som funker, og som folk vil ha, vil andre gjøre markedsføringen for deg! Det nye digitale økosystemet tar oss fra det tradisjonelle hierarkiet til nettverk hvor de smarte og mest innovative løsningene vinner frem. Du trenger ikke lenger være et rikt selskap for å skape noe stort, du trenger å ha den riktige kunnskapen!

Rowan problematiserte også fremtidsspådommers nøyaktighet, og peker på at mennesker til stadighet forankrer sine tanker om fremtiden i det mentale rammeverket som råder på det tidspunktet vi til enhver tid befinner oss.

– På starten av 80-tallet ønsket AT&T (det amerikanske televerket) å kartlegge hvorvidt mobiltelefoni ville bli en stor greie, og hyret inn rådgivere fra Mckinsey for å anslå hvor mange mobiletelefoner det ville være i USA i år 2000. Estimatet var ca. 900 000. 17 år seinere viste fasiten 109 millioner. Rådgiverne tok den gang utgangspunkt i datidens realiteter, slik som at mobiltelefonene ville forbli store og dyre, og at folks vaner og atferd ville forbli uendret.

– Det er derfor viktig at vi slutter å spå fremtiden etter inkrementelle kurver, men heller etter eksponentiell vekst. Ny teknologi dukker opp, og legger senere totalt andre føringer og grunnlag for noe annet som kommer noen år etter. Man kunne ikke for eksempel forutsi populariteten til app’er som Snapchat uten å ta høyde for dagens kamerateknologi og mobilt internett.

Nigel Morris – CEO Dentsu Aegis Network Americas & EMEA

Nigels hovedbudskap handlet om disruptiv teknologi, og hvordan den digitale teknologien i stadig større grad har blitt den dominerende økonomien. Den største og vanligste feilen selskapene som går dukken begår når ny teknologi gjør dem irrelevante, er at de ikke evner å se hva som ligger rundt neste sving

– If you’re waiting to be disrupted, it’s almost always too late! Dette fenomenet kan sammenlignes med å sette en kjele med vann med en frosk nedi på kokeplata, og skru på varmen. Frosken vil ikke legge merke til den stigende temperaturen, og vil til slutt kokes i hjel. Kaster du derimot frosken ned i kjelen med kokende vann, er den rask med å hive seg ut!

Denne analogien passer utmerket til å beskrive Blockbusters fall fra storhet til ubetydelighet. Videoutleiekjeden ble ved årtusenskiftet rådet til å se på muligheten for å tilby video gjennom streaming, siden internett ble mer og mer tilgjengelig og samtidig som båndbredden ville øke betraktelig i årene fremover. Fordi Blockbuster tjente gode penger og forretningsmodellen fungerte utmerket der og da, falt moderniseringsforslaget for døve ører hos ledelsen. Den lille konkurrenten Netflix, derimot, forsto både den teknologiske utviklingen og sluttbrukernes ønsker og atferd. Vi vet alle hvordan det har gått for disse selskapene i dag, sier Morris

– Å endre seg sitter ofte svært langt inne for selskaper som er store, og som har en forretningsmodell som fungerer i på aktuelle tidspunktet.

Morris trakk frem et kjennetegn ved de nye voksende Tech-selskapene som Uber, Airbnb og Netflix.

– De er ”audience businesses”. Det er brukerne som er kommunikasjonsnettverket, og det er en programvare mellom dem og selskapet som er kjernen i verdileveransen. Et annet kjennetegn er at de ikke selv eier noen fysiske objekter for å drive business: Uber eier ingen biler, mens Airbnb ikke eier noe bygningsmasse. Dette har igjen stor innvirkning på prisene!

James Whittaker – Microsoft

 – I’m gonna talk about the future, because it sucks to not have one

 James snakket om ”The internet of things”, og om hvordan evnen til å behandle og forstå data vil bety enten død eller storhet for selskaper, politikere og alle grupper som vil ha innflytelse.

– Søkemotorer er et banalt, men virkningsfullt eksempel. I 2009 kunne jeg søke etter ”What’s the time in Oslo?”, og jeg ville få opp sider som omhandlet Oslo og noe med tid og dato. I dag vil jeg få opp et direkte svar på spørsmålet mitt, i tillegg til langt mer kompliserte spørsmål jeg måtte ønske svar på.

– Datamaskiner er allerede smartere enn oss mennesker til å samle informasjon, se mønstre og sammenhenger, og å lære å løse problemer på egen hånd. Nå bygges det for eksempel små dataenheter inn i brødristere og boblebad som kommuniserer med web-en, og forteller oss at de er har kort tid igjen å leve, eller trenger en ny del, noe som snart kan fikses med 3D-printere som om få år blir allemannseie.

At et behov for ny brødrister melder seg på denne måten vil bety helt andre muligheter og vilkår for eksempel for søk, hvor fokus vil flyttes fra tradisjonelle søkemotorer til automatiserte systemer, alt koblet opp i et nettverk av enorme datamengder i ulik form.

– Søk vil i fremtiden rette seg mot tidspunkter, steder og anledninger hvor det foreligger en intensjon om å bruke penger hos forbrukeren, og å optimalisere innhold mot dette mangfoldet av data som finnes der ute, spår Whittaker.

Gjennom historien har teknologisk fremgang alltid blitt møtt med skepsis og frykt for hvordan det påvirker mellommenneskelige relasjoner og livene våre mer generelt. Apple-gründeren Steve Wozniak uttrykte nylig bekymring for at roboter og kunstig intelligens kan gjøre menneskeheten til slaver, og utnytte oss gjennom egen agenda og onde hensikter. Whittaker er selv mindre pessimistisk:

– Husk på at datamaskiner mangler det meste av det som gjøre mennesker onde og selvopptatte, nemlig selvbevissthet. En brødrister skrur seg ikke på en morgen og tenker ”nå er jeg lei av å lage den samme jævla toasten hver dag”, og samarbeider trådløst med vaskemaskinen for å ta kontroll over hjemmet og dets beboere.

Categories

+ There are no comments

Add yours