Gründer mot utbrenthet og depresjon

I de siste ukene har mental helse vært på dagsorden, og jeg har selv stukket meg litt frem i media.

Gründer mot utbrenthet og depresjon

De siste ukene har jeg vært i Finansavisen (Lørdag), blitt intervjuet på Finansavisen sin podcast, og deltatt i flere rom på Clubhouse hvor jeg har snakket om mental helse.

Dette er det tøffeste jeg har noen gang har snakket om i offentlighet.

Helt siden jeg ble voksen har livet stort sett bestått av flere oppturer enn nedturer. Jeg har klatret på karrierestigen, gjort veddemål med mye risiko og jevnt over har oppturene som på lang vei overgår nedturene.

Jeg har vært innom venture-bransjen, startet et markedsføringsbyrå, arrangert konferanser med hundrevis av deltagere, startet et retailselskap med over 400 millioner i omsetning og med titalls ansatte verden rundt. Etter 6 år med Gull/Diamant-status hos SAS har jeg vært på de utroligste reiser, og møtt mange spennende mennesker.

Men det har hele tiden vært noe som skurret. Løp jeg på en hedonisk tredemølle? Kan man noen gang ta en pause på karrierestigen? Er det et nivå med nok suksess?

Man lærer heldigvis så lenge man lever, og siden 2019 har livet gitt meg mange lærdommer og opplevelser. Jeg har nå en innebygget alarm som piper om stresset blir for høyt (tinnitus), og kroppen har i 1,5 år vært på streik. Hele mitt biologiske system har hatt et allmøte og konkludert med at "jeg" må bremse opp. Dette kalles visst å være utbrent.

Men "jeg" lar meg ikke stoppe av litt utbrenthet, så vi kjørte på videre når både pandemi og mitt første barn kom bare uker fra hverandre. Det biologiske systemet mitt svarte så med å legge depresjon på listen, og begrense energinivået enda mer.

Da er det kanskje på tide å lytte, eller?

"Jeg" er summen av mitt biologiske system, tankene mine og handlingene mine. Er min indre rytme dårlig stemt, så vil det reflekteres i alt jeg gjør.

Jeg ser frem til et nytt kapitel i livet. I dette kapitelet skal ikke ting gå like fort. En eldre mann fra New Zealand sa en gang til meg at "man måtte stoppe å lukte på rosene, av og til".

Jeg hørte hva han sa da. Jeg forsto det ikke før nå.

Min lille familie: Amalie og William.

Begge foto er av Iván Kverme / Finansavisen.

Takk til Hilde Oreld for intervjuer.