Definisjon: En mental modell er en forklaring på en tankeprosess om hvordan noe fungerer i den virkelige verden. En snarvei til å forstå et konsept.
I dette innlegget vil jeg gå gjennom:
- Hvem som bruker mental modeller (hint: Elon Musk, Jeff Bezos, Ray Dalio)
- Et eksempel: 80/20 regelen
- 10 flere eksempler på mentale modeller
- Hvordan bruke mentale modeller
Mentale modeller har vært revolusjonerende for måten vi kommuniserer med hverandre på i selskapet vårt, og det har gitt oss muligheten til å bygge på ideer på en helt ny måte.
I tiden fremover, så kommer jeg til å skrive om mange av mentale modellene jeg bruker for å bygge mitt selskap og de som hjelper meg å kommunisere raskere. På regelmessig basis er det mange titalls mennesker – med vidt forskjellige bakgrunner – som alle skal samkjøres rundt en felles strategi. En utfordring da er når man skal forklare kompliserte konsepter, og enda verre blir det når flere kompliserte konsepter bygger på hverandre for å skape nye ideer.
Kort sagt: mentale modeller hjelper oss å tenke og kommunisere bedre. En mental modell er en beskrivelse av realiteten som gjelder på tvers over flere arenaer av livet ditt og som er tidløse. De er verktøy i fundamental læring, og når du lærer hvordan de kan brukes så vil alt endre seg.
Hvem bruker mentale modeller?
Mentale modeller er tenkeverktøy brukt av en rekke kjente navn. Charlie Munger, partner til Warren Buffet, bruker mentale modeller til å gjøre forretningsbeslutninger i milliardklassen, plukke investeringer og i oppbygningen av selskapet. Elon Musk, Jeff Bezos og Ray Dalio er andre kjente navn som sverger til mentale modeller.
Du bruker mest sannsynlig også flere mentale modeller uten at du nødvendigvis har satt et navn på de. De er i stor det som former hvordan vi opplever vår versjon av realiteten. De er guider for våre tanker og oppførsel, og hjelper oss med å forstå livet. Snarveier til rasjonalisering.
Hva er et eksempel på en mental modell?
La meg starte med den mest kjente av de alle, som du helt sikkert også har hørt om: 80/20-regelen. Søker du litt rundt, så mangler det ikke på eksempler.
- 20% av kundene vil stå for 80% av verdiskapningen
- 20% av kundene vil stå for 80% av problemene i bedriften
- 20% av menneskene du kjenner står for 80% av gleden i livet ditt
- 20% av dagene i året står for 80% av minnene du husker
De fleste kjenner til konseptet i en eller annen form, men de færreste har brukt tid til å reflektere over hvor dette verktøyet kan hjelpe deg å få mer ut av tiden din.
I We Are Brands jobbet vi i 2019 på tvers over en rekke markedskanaler: Facebook, Instagram, Snapchat, Tiktok, Pinterest. I hver av disse var det også forskjellige flater hvor vi måtte holde aktiviteten oppe på: Facebook hadde både organisk innhold, betalt innhold, arbeid med influencere, grupper og events. Hver gang en av merkevarene våre hadde noe å si, så ble det tilpasset alle kanaler og medium.
Dette tok naturligvis mye tid, og ingen visste helt hvor mye dette var verdt for oss. Vi kjørte så en 80/20-prosess. Vi delte oss inn i 3 teams og alle skulle jobbe med samme oppgave: identifisere de 20% av aktivitetene vi mente skapte 80% av resultatene. Siden vi var delt inn i 3 teams, så kunne vi sammenligne svar på tvers av gruppene. Målet mitt var selvfølgelig å skape debatt der hvor gruppene ikke var samkjørte.
Resultat: vi kuttet ut en rekke av kanalene (Snapchat, Tiktok, Pinterest). Har det hindret inntjeningsevnen vår? På ingen måte. Omsetning har forsatt å gå oppover og det nye fokuset står sentralt i forklaringen på hvorfor.
Tenk bedre med disse 10 mentale modellene
Selv om det ikke finnes noe offisiell oversikt over mental modeller, så har allikevel flere klart å etablere seg. For eksempler, liker du å tenke i systemer er du kjent med network effects og law of diminishing returns. Er du opptatt av kommunikasjon og mennesker du nok kjent med insentiver og availability heuristic. Jobber du med finans og økonomi kjenner du helt sikkert til arbitrage og scarcity.
Her er 10 eksempler jeg ofte kommer over:
- Mere-exposure effect: Et psykologisk fenomen hvor mennesker har en tendens til å favorisere det de har blitt oftest eksponert for, da de tror dette er det tryggeste valget.
- Anchoring: Et konsept hvor man "ankrer" en ide. I forhandlinger kan vi ankre oss på et beløp som resten av forhandlingene bygges rundt.
- Backward chaining: Å jobbe bakover med noe. Det kan være et mål hvor man først definerer hvor man vil, så jobber man bakover for å forstå hvilke milepæler man må ha på plass for å oppnå målet. Det kan også brukes til å forstå strategier og taktikker til konkurrenter.
- Loss aversion: Folk flest vil føle det er langt verre å tape 100kr enn det er å tjene eller spare 100kr. Dette er et kraftig verktøy når du designer lojalitetsprogrammer.
- Normal distribution: Et konsept fra statistikkverden. Det er skummelt å se på snittverdi av en handlekurv i nettbutikken, og kalle det en suksess om snittverdien går opp som resultat av et prosjekt. Hva skjedde med alle de mindre høymargin-produktene?
- Survivorship bias: Når man fokuserer på de som har kommet seg forbi et punkt og ikke inkluderer alle som ikke gjorde det i vurderingen. Dette er typisk i entreprenørskap.
- Uphill chart: Et konsept fra folkene bak prosjektverktøyet Basecamp. Ofte når vi er tidlig i et prosjekt og det er mange elementer vi ikke har oversikt over, så kan det enkelt beskrives som "early unknown stage on the uphill chart".
- Law of diminishing returns: Mange ting vi gjør når et punkt hvor det å legge inn nye ressurser ikke gir samme forhold tilbake. F.eks, så har Facebook annonsering en tendens til å falle over tid.
- Local and global maxima: Denne bygger ofte på punktet over. Når vi sier at "law of diminishing returns" har nådd oss igjen, så blir ofte neste spørsmål om det er et lokalt eller global maxima. Har man nådd et lokalt maxima og man tror det er et større globalt maxima, så må man ofte tenke ut helt nye strategier enn det man gjør i dag.
- Probabilistic thinking: Alt som kan skje i livet ditt har et sannsynlighet koblet til seg, og alt du gjør påvirker disse sannsynlighetene. Du kan påvirke din egen "flaks" og "uflaks" om du tror på denne mentale modellen.
Hvordan du kan bruke mentale modeller
Om alt du har er en hammer, så vil alt ligne på en spiker.
Mentale modeller tar tid å lære seg, og det hjelper ikke lese en liste som den over og si til seg selv at du nå har utstyrt deg med mentale modeller.
- Les gjennom mange og velg deg ut noen få du tror oftere vil brukes av deg.
- Begynn å implementer de. Få de rundt deg interessert i å bruke disse i hverdagene.
- Utfordre de – min definisjon av en mental modell kan godt være litt annerledes fra din (men det fundamentale bør være så likt som mulig). Konteksten vil gjerne være det som skiller min og din modell når den omhandler det samme.
- Skap dine egne. Klarer du å oppdage noen mønstre du ofte gjentar, hvor du kan ha en fordel av å skrive ned og kommunisere en mental modell?
Lær mer om mentale modeller
Om du vil lære mer om mental modeller finnes det masse bra litteratur der ute. Her er de kildene som har hjulpet meg mest.
- Thinking, Fast and Slow av Daniel Kahneman.
- James Clear om mental modeller.
- Farnam Street om mental modeller, og 100+ eksempler.
- Mental Model Club er en et betalt-kurs. Jeg har vært medlem siden 2018 og er fornøyd med dybden og ekspertisen i innholdet.
Lykke til med læringen.