Skal vi ta en kaffe? Det korte svaret: nei

Skal vi ta en kaffe? Det korte svaret: nei


Dette er et innlegg jeg har holdt igjen lenge. Jeg er usikker på hva jeg selv mener om disse tingene.

Bli med meg på en tankeeksperiment.

Er det OK å ringe noen ut av det blå for å snakke om deg selv og ditt eget prosjekt?

Er det OK å sende lange og detaljerte eposter til noen du ikke kjenner og forvente en tilbakemelding?

Er det OK å etterspørre en rask 30 minutters kaffe med noen du ikke kjenner fordi du “vil bli bedre kjent” og “kaste ball rundt noen ideer” du har?

Er det OK å forvente å få av tiden til mennesker du ikke kjenner?

Mitt korte svar: Nei.

Hør meg ut. Det handler om tid, men ikke slik du tror.

Tid er en mangelvare

Det er en håndfull av familiemedlemmer jeg ikke har ringt opp igjen etter at de har ringt meg. Jeg har tre kompiser fra barndommen jeg knapt har tid til å treffe, og et alt for høyt antall flotte mennesker jeg har truffet gjennom livet som jeg gjerne vil bruke mer tid med. Det går langt mellom date-nights med min kone, og jeg jeg har en sønn jeg kanskje aldri får nok tid med.

I selskapet mitt har jeg en forretningspartner (og god venn!) jeg gjerne skulle jobbet mer i dybden på strategiske planer med, samtidig som det er et titalls mennesker som vil ha tilbakemeldinger på store og små oppgaver. Hver dag kommer det et titalls nye meldinger i innboksen min, i tillegg til mitt eget behov for å lese meg opp på verdensbildet og gjennomgå rapporter i selskapet.

Det er 24 timer i døgnet:

  • 8 av disse sover jeg
  • 7 timer går til jobb
  • 3 timer hver dag går til rutiner (morgen- og kveldsrutiner med små barn er ingen spøk)
  • 1,5 til meditasjon og helse
  • 1,5 timer til mat
  • 1 time til lesing, læring og studier
  • 2 time på gåing til/fra jobb, barnehage logistikk, innkjøp og annet.

Det blir totalt 24 timer.

Skal jeg gjøre rom i hverdagen min for andre, så går det på bekostning av noe annet. Da må jeg velge hvilken konto jeg skal ta det fra, og alle tingene over er veldig viktig for meg.

Tid skaper snøballeffekt

De aller fleste som kontakter meg ut av det blå gjør det i jobbrelaterte sammenheng, og disse forespørslene må jeg da skape rom for innen de 7 timene jeg jobber.

Jeg er tilhenger av Compound effect: en kontinuerlig rekke med gode avgjørelser og bevisst tidsbruk i dag gir en voksende rentes rente effekt over tid.

Avbrytelser er fienden til dette.

Jo mer kunnskap og innsikt jeg har tid til å konsumere og syntetisere, jo bedre strategiske avgjørelser kan jeg ta.

Jo flere ansatte i selskapet jeg tar meg tid til å inspirere og lede, jo sterkere blir hele teamet mitt.

Jo flere tilbakemeldinger jeg rekker å ta til meg og reflektere over fra markedet, kundene og egne systemer, jo bedre blir jeg til å navigere landskapet med eget selskap.

Med andre ord: skal vi ha et kaffemøte må det være tydelig hvilken verdi jeg får ut av det.

Tid og energi henger sammen

All tid er ikke lik. Enten du har høy eller lav energi, så tikker klokken sakte og sikkert fremover.

Jeg er derfor veldig bevisst på hvordan jeg forvalter tid og energi. Etter mange år har jeg kommet frem til seks typer moduser jeg jobber i. Under følger eksempler fra egen hverdag:

Canvas over hvordan jeg bruker tid

For å få ansvarsområdene mine unnagjort, så er det viktig at jeg kan jobbe innenfor alle disse områdene.

Over mange år har jeg lært meg hvordan jeg raskere kommer meg inn og ut av de forskjellige modusene, og kan i større grad gjøre det etter eget behov.

Om du ringer meg når jeg er i dyp fokus, så vil det ta meg mye lengre tid å komme tilbake i fokus, gjerne så mye som 15-30 minutter. I tillegg er jeg mest sannsynlig i en tilstand hvor jeg prøver å ikke fokusere for mye på det du sier, og kan derfor fremstilles som en frekk og kald person: “jeg har ikke tid til å snakke nå”.

Om du så blir fornærmet, og begynner å gi meg en lekse om respekt, så vil det ta meg enda lengre tid å komme tilbake til fokus.

Det er ikke deg, det er meg

Gitt det over, så forstår du kanskje hvorfor jeg ser et behov for å beskytte min egen tid.

Hvorfor svarer jeg da telefonen, lurer du kanskje?

Jeg har en sønn i barnehage. Jeg har en familie. Jeg har venner. Noen ganger kommer det viktige telefoner fra numre jeg ikke har lagret, og derfor har jeg som vane å svare telefonen.

Så hvordan kan vi da komme i kontakt?

Om det er meningen at vi skal komme i kontakt med hverandre, så vil universet finne en vei 😊

Husk å inkluder hva agenda er slik at vi kan vurdere om det er verdt din og min tid.

Hovedbilde av Jakub Dziubak fra Unsplash.